Hvis det er et hus til Juliet, må det være graven hennes. En steinsarkofag på territoriet til et gammelt fransiskansk kloster for lenge siden inntok graven. Dette stedet er aktivt besøkt av turister fra hele verden.
Juliets grav, foto av Paulina
Historien om Romeo og Juliet regnes som ekte. Arbeidene til forfattere fra forskjellige tider snakker om unge par ulykkelige kjærlighet. Historien om Romeo og Juliet regnes som ekte. Shakespeare skrev sin tragedie i 1594-1595.
I mange år har Shakespearean fans og tusenvis av forelska par strømmet til Verona fra hele verden. De kommer for å legge blomster ved det triste monumentet - sarkofagen av rød marmor i krypten til klosteret San Francesco al Corso på Pontiere street. Det antas at elskere døde her.
Skeptikere sier at Julietes grav (Tomba di Giulietta) er en nyinnspilling, opprettet i 1937 for å tiltrekke turister til Verona. Så om det er eller ikke er et viktig poeng, men vi dro til klosteret for å se første hånd monumentet til evig kjærlighet. På vei mot det blir turister møtt av et enkelt skilt: "Tomba di Giulietta".
I klosterhagen, foto av benito roveran
I følge beskrivelsen av Luigi da Porto sto graven først i en steinkrypta, som fungerte som graven til Cappelletti-familien. Pilegrimsreisen til klosteret begynte etter utgivelsen av novellen, i 1524. Interessen for graven fortsatte og fornyes i århundrer. Sarkofagen ble overført til klosterhagen, deretter ble det bygget et buet galleri over den.
I 1936 ble den amerikanske filmen Romeo og Juliet gitt ut. Krypten til Capuchin-klosteret fungerte som natur for ham. Antonio Avena, kurator for Verona-museene, foreslo å flytte sarkofagen til fangehullet. Etter utgivelsen av filmen, regnet han med nye strømmer av turister.
Inni Julietes grav, foto PiG sty
Her er hun - den berømte graven. Marmorsarkofagen er tom, Juliet er ikke i den. Krypten er pittoresk: med lave buer av grov murverk, gotiske vinduer og vakre smijernsrister som omslutter inngangen. Graven står midt i en tom krypt. Kantene på sarkofagen er taggete - mange suvenirjegere hentet biter av marmor fra den.
Vel inne på hagen, foto av Samantha Gass
Vi blir eskortert av en koselig, grønn gårdsplass i klosteret, omgitt av arkader. Bas-relieffer er installert på veggene i klosteret - selvfølgelig med bilder av shakespeareanske scener. Midt i gårdsplassen ligger en brønn. Der blir det kastet mynter: for minne, eller for lykke - til hver sin egen. I den tidligere klosterhagen, nær arkadeportikoen, står en marmorbyste av William Shakespeare.
Bust of William Shakespeare, foto av JUMBOROIS
Hvordan komme seg dit
Ta buss 72 til Via Dello Zappatore Fr. 2.
