I løpet av forskningen ved to italienske universiteter, Sassari og Cagliari, ble det utviklet en innovativ “kjemisk eksfoliering” -teknologi som gjør at vinduene kan “selvrenses” bare ved å bruke sollys. Den nye utviklingen er en annen måte å bruke materialet på, for studien som forskere allerede i 2010 har mottatt Nobelprisen på.
I nær fremtid vindusruter i hjemmet vil rengjøre seg selv. I det minste håper forskere fra universitetene i Sassari og Cagliari på dette, som har utviklet en ny type høyteknologisk nanomateriale som vil tillate evig å endre europeernes liv og ikke bare. En studie finansiert fra Sardinia-regionen åpner for nye muligheter for bruk graphene, et stoff for studien som i 2010 forskere A.K. Game og K.S. Novoselov mottok Nobelprisen i fysikk.
Graphene ble oppdaget i 2004 og ble veldig raskt anerkjent som et av fremtidens mest lovende materialer. Det er et lag med grafitt med en tykkelse på ett atom, strukturert som en bikake. Dette todimensjonale materialet er ultratinn, fleksibelt og omtrent 200 ganger sterkere enn stål. Samtidig leder den varme og elektrisitet veldig bra, og for sin evne til å overføre elektroner har allerede fått kallenavnet "arving av silisium" i fremtidens elektronikk.
Den nye utviklingen er som følger.
Materialet oppnådd ved hjelp av den innovative teknologien for "kjemisk peeling" tilsettes den tynneste, porøse titandioksydplaten på nano-nivå. Dermed oppnås en film med meget høye fotokatalytiske egenskaper: den desidert høyeste blant tynne gjennomsiktige filmer. En slik egenskap vil for eksempel tillate vinduene i huset å rengjøre seg, og bare bruke sollys for å ødelegge de resulterende flekkene, og derved frigjøre husmødrene fra unødvendige lekser.
Discovery Publisert i et internasjonalt tidsskrift "Acs anvendte materialer og grensesnitt " Det ble ansett som spesielt viktig og til og med plassert på forsiden av publikasjonen. Studien ble også deltatt av prestisjetunge nasjonale og internasjonale organisasjoner: det italienske teknologiske instituttet ('Istituto italiano di tecnologia), University of Graz (Università Tecnica di Graz) og det australske institutt for vitenskap og ingeniørvitenskap for stoffer, Commonwealth Scientific and Industrial Research Organization (divisjon di Scienza ed Ingegneria dei Materialidell'australiano (Commonwealth Scientific and Industrial Research Organization)
